– Politiker ville kjøpslå
Av Arild Johnsen
Lederen i driftsstyret, Odd Geir Fagerli har blitt konfrontert med ovennevnte, og gitt sitt syn i sakens anledning. Han avviser at kjøpslåing har funnet sted, og at dette er en utidig påstand fra meg. Det var som forventet, og dermed ingen overraskelse. Av mitt brev til kommunen av 29. januar 2011, i anledning dekning av utgifter, ble adkomstsaken til Ballones hyttefelt gjennomgått. Telefonsamtalen med Fagerli den 13. juni 2008 var en del av mine opplevelser i saken, og derved naturlig å få plassert i denne sammenheng. Noen av uttalelsene fra Fagerli tilsier, at kommentarer og spørsmål fra min side åpenbart er nødvendig. Jeg viser til det etterfølgende:
“Ville få klarhet” - Kommentar
Her vises til at Odd Geir Fagerli bekrefter at telefonsamtalen i utgangspunktet gjaldt adkomsten til Ballones. Jeg minnet ham på kommunens forutsetning, som var at adkomsten til hyttefeltet er en sak mellom utbygger og grunneiere. Administrasjonen og driftsstyret har derved en oppgave, nemlig å kontrollere at utbygger legger frem avtaler som dokumentasjon for vegrett, før feltet godkjennes og byggetillatelser blir gitt. Spørsmål om adkomst skulle derfor vært rettet til utbygger! Videre fremgår, “Denne saken hadde versert i lang tid med mye fram og tilbake, og samtalens formål var bare å prøve å få klarhet i problemstillingen sett fra Arilds ståsted. “Siden det var gjentatte behandlinger i driftsstyret, så var det greit å få høre de ulike parters mening”. Reguleringsplanen for Ballones hyttefelt ble egengodkjent av driftsstyret i juni 2006, og endelig godkjent av kommunestyret i august 2007 uten adkomst. Det konstateres at lederen kommer på banen ett år etter at planen var godkjent for å få klarhet i adkomstsaken. Din fremstilling om samtalens formål, som sitert ovenfor er direkte vrøvl i en situasjon der feltet allerede var godkjent av kommunen. Problemstillingen fra meg, forutsettes var kjent gjennom flere brev til kommunen. Hva var hensikten med å ta opp adkomstsaken ett år etter at feltet var godkjent? Adkomsten til hyttefeltet berørte seks andre eiendommer med 16 grunneiere, ble også disse kontaktet av leder i driftsstyret? Ble det bedt om status for vegrettsavtaler fra utbygger forut behandlingene i driftsstyret? Videre fremgår fra Fagerli ,” jeg trenger ingen mandat av driftstyret for å prøve å sette meg best mulig inn i saker som skal behandles”. Da reguleringsplanen var godkjent, hvilken sak i denne forbindelse skulle behandles nå? Neste gang driftsstyret behandlet en sak vedr hyttefeltet, er den 27.08.08, der administrasjonens byggetillatelse for tomt nr. 19, som var gitt 20. juni blir opprettholdt. Driftstyrets leder hadde nå, en ny mulighet ”til å sette seg best mulig inn i saker som skal behandles” sett opp mot kommunens egen forutsetning og vedtak om adkomsten. Det konstateres at denne muligheten, heller ikke nå ble benyttet. Saken ble behandlet kun fra utbyggerens side, andre parters syn var totalt uvesentlig for det politiske organ.
“Utidig påstand – kommentar
Da hans utgangspunkt for samtalen var adkomsten, og denne ikke var tema fra min side burde Fagerli forstått dette budskapet og avsluttet samtalen. Det gjorde han derimot ikke, men kom inn på veien som var anlagt av meg. Og følgende fremgår” Men jeg gjorde Arild oppmerksom på at denne veien var bygd uten tillatelse og at det meg bekjent heller ikke var søkt om gravemelding, noe Arild selv bekreftet”. I desember 2007 behandlet driftsstyret min søknad om fradeling av tomt, Fagerli sørget da for med et tilleggsforslag at veien ble omtalt i samme vedtak. Det var derfor overhodet ingen grunn til å ta opp denne saken nå. Hvorfor bringes veien inn i samtalen, når formålet med samtalen var adkomstsaken for hyttefeltet? Et faktum er at veien senere, i oktober 2008 følges opp som egen sak i driftsstyret. Hvor mange lignende saker har fått samme reaksjon av driftsstyret under Fagerlis ledelse, vis til vedtak? Anlegging av veien er selvsagt mitt ansvar. At jeg har vist til at det finnes eksempler på lignende tilfeller er intet forsvar for min sak. Men derimot et faktum for å få frem at det gjøres forskjellsbehandling overfor meg.
-Ville ikke “ta” noen – kommentar
Den 11.03.09 hadde driftsstyret befaring av omsøkt tomt i anledning søknad om fradeling. På befaringen fikk alle sett veien som var anlagt, og jeg fikk noen spørsmål om denne. Driftsstyrets medlem Tore Isaksen stilte spørsmålet om dette var veien som hadde vært omtalt i møtene? Dette ble bekreftet av Fagerli og flere. Det neste spørsmål fra Isaksen var, hvorfor skal vi ta ham når det finnes et stort antall slike tilfeller i kommunen? Dette var gode og berettigede spørsmål fra politikeren, det siste spørsmålet fikk han ikke svar på. At ikke andre også har stilt de samme spørsmålene er høyst bemerkelsesverdig. Lederen i driftsstyret har nevnt kommuneplanens arealdel, og viser til området som var foreslått lagt ut til fritidsformål. Dette ble i planen benevnt BH-14 og omfattet også Ballones. Fylkeslandbruksstyret hadde siden 2006 innsigelse til hyttefeltet på Ballones, senere også til resten av BH-14 området. Den 02.08.07 ble arealplanen behandlet i kommunestyret, her fremgår følgende fra vedtaket: “BH-14 – innsigelsen aksepteres. Forslag fra Odd Geir Fagerli” På eiendommen tilhørende Inge Koht foreligger reguleringsplan. Dagens vedtak i kommunestyret blir å anse som en endelig godkjenning av reguleringsplan Ballones. Resten av arealene innen BH – 14 reguleres til LNF – område”. Storfjord kommunestyre egengodkjente reguleringsplanen for hyttefeltet i juni 2006, og ber i vedtaket om at” Fylkeslandbruksstyret omgjør sitt vedtak og at innsigelsen frafaller”. Vedtaket ovenfor viser at innsigelsen ble trukket, og det aksepteres at resten av BH-14 blir LNF-område. Med vedtaket ble det gjort forskjellsbehandling ved at mine, og andres eiendommer i nærområdet til Ballones er nullstilt for utbygging. Jeg ble også utsatt for forskjellsbehandling i 2007, da jeg fikk det første avslaget på hyttetomt på eiendom 46/55. På eiendom 46/23 ble det samme år gitt godkjenning for oppføring av hytte. Begge sakene var til behandling i kommunen i første halvår av 2007, saken på naboeiendommen behandles og får et positivt utfall. Min sak derimot må vente på behandling til etter at ny arealplan er vedtatt. Hvorfor måtte min sak vente på behandling til etter at ny arealplan er vedtatt? Nå ble det også slik og søknaden blir avslått, underbygget med planstatus i ny arealplan og Fylkesmannens innsigelse. Jeg har søkt om fradeling på tomten, og om dispensasjon fra arealplanen senere, men fått avslag med begrunnelse som nevnt ovenfor. Avslutningsvis vil jeg si til lederen i driftsstyret, jeg har god grunn til å være forbannet på kommunens håndtering av adkomstsaken, og i veisaken, eiendommer som ikke kan fradeles en eneste tomt og forskjellsbehandlingen i 2007. Jeg forutsetter og forventer at lederen i driftsstyret besvarer mine spørsmål.
“Ville få klarhet” - Kommentar
Her vises til at Odd Geir Fagerli bekrefter at telefonsamtalen i utgangspunktet gjaldt adkomsten til Ballones. Jeg minnet ham på kommunens forutsetning, som var at adkomsten til hyttefeltet er en sak mellom utbygger og grunneiere. Administrasjonen og driftsstyret har derved en oppgave, nemlig å kontrollere at utbygger legger frem avtaler som dokumentasjon for vegrett, før feltet godkjennes og byggetillatelser blir gitt. Spørsmål om adkomst skulle derfor vært rettet til utbygger! Videre fremgår, “Denne saken hadde versert i lang tid med mye fram og tilbake, og samtalens formål var bare å prøve å få klarhet i problemstillingen sett fra Arilds ståsted. “Siden det var gjentatte behandlinger i driftsstyret, så var det greit å få høre de ulike parters mening”. Reguleringsplanen for Ballones hyttefelt ble egengodkjent av driftsstyret i juni 2006, og endelig godkjent av kommunestyret i august 2007 uten adkomst. Det konstateres at lederen kommer på banen ett år etter at planen var godkjent for å få klarhet i adkomstsaken. Din fremstilling om samtalens formål, som sitert ovenfor er direkte vrøvl i en situasjon der feltet allerede var godkjent av kommunen. Problemstillingen fra meg, forutsettes var kjent gjennom flere brev til kommunen. Hva var hensikten med å ta opp adkomstsaken ett år etter at feltet var godkjent? Adkomsten til hyttefeltet berørte seks andre eiendommer med 16 grunneiere, ble også disse kontaktet av leder i driftsstyret? Ble det bedt om status for vegrettsavtaler fra utbygger forut behandlingene i driftsstyret? Videre fremgår fra Fagerli ,” jeg trenger ingen mandat av driftstyret for å prøve å sette meg best mulig inn i saker som skal behandles”. Da reguleringsplanen var godkjent, hvilken sak i denne forbindelse skulle behandles nå? Neste gang driftsstyret behandlet en sak vedr hyttefeltet, er den 27.08.08, der administrasjonens byggetillatelse for tomt nr. 19, som var gitt 20. juni blir opprettholdt. Driftstyrets leder hadde nå, en ny mulighet ”til å sette seg best mulig inn i saker som skal behandles” sett opp mot kommunens egen forutsetning og vedtak om adkomsten. Det konstateres at denne muligheten, heller ikke nå ble benyttet. Saken ble behandlet kun fra utbyggerens side, andre parters syn var totalt uvesentlig for det politiske organ.
“Utidig påstand – kommentar
Da hans utgangspunkt for samtalen var adkomsten, og denne ikke var tema fra min side burde Fagerli forstått dette budskapet og avsluttet samtalen. Det gjorde han derimot ikke, men kom inn på veien som var anlagt av meg. Og følgende fremgår” Men jeg gjorde Arild oppmerksom på at denne veien var bygd uten tillatelse og at det meg bekjent heller ikke var søkt om gravemelding, noe Arild selv bekreftet”. I desember 2007 behandlet driftsstyret min søknad om fradeling av tomt, Fagerli sørget da for med et tilleggsforslag at veien ble omtalt i samme vedtak. Det var derfor overhodet ingen grunn til å ta opp denne saken nå. Hvorfor bringes veien inn i samtalen, når formålet med samtalen var adkomstsaken for hyttefeltet? Et faktum er at veien senere, i oktober 2008 følges opp som egen sak i driftsstyret. Hvor mange lignende saker har fått samme reaksjon av driftsstyret under Fagerlis ledelse, vis til vedtak? Anlegging av veien er selvsagt mitt ansvar. At jeg har vist til at det finnes eksempler på lignende tilfeller er intet forsvar for min sak. Men derimot et faktum for å få frem at det gjøres forskjellsbehandling overfor meg.
-Ville ikke “ta” noen – kommentar
Den 11.03.09 hadde driftsstyret befaring av omsøkt tomt i anledning søknad om fradeling. På befaringen fikk alle sett veien som var anlagt, og jeg fikk noen spørsmål om denne. Driftsstyrets medlem Tore Isaksen stilte spørsmålet om dette var veien som hadde vært omtalt i møtene? Dette ble bekreftet av Fagerli og flere. Det neste spørsmål fra Isaksen var, hvorfor skal vi ta ham når det finnes et stort antall slike tilfeller i kommunen? Dette var gode og berettigede spørsmål fra politikeren, det siste spørsmålet fikk han ikke svar på. At ikke andre også har stilt de samme spørsmålene er høyst bemerkelsesverdig. Lederen i driftsstyret har nevnt kommuneplanens arealdel, og viser til området som var foreslått lagt ut til fritidsformål. Dette ble i planen benevnt BH-14 og omfattet også Ballones. Fylkeslandbruksstyret hadde siden 2006 innsigelse til hyttefeltet på Ballones, senere også til resten av BH-14 området. Den 02.08.07 ble arealplanen behandlet i kommunestyret, her fremgår følgende fra vedtaket: “BH-14 – innsigelsen aksepteres. Forslag fra Odd Geir Fagerli” På eiendommen tilhørende Inge Koht foreligger reguleringsplan. Dagens vedtak i kommunestyret blir å anse som en endelig godkjenning av reguleringsplan Ballones. Resten av arealene innen BH – 14 reguleres til LNF – område”. Storfjord kommunestyre egengodkjente reguleringsplanen for hyttefeltet i juni 2006, og ber i vedtaket om at” Fylkeslandbruksstyret omgjør sitt vedtak og at innsigelsen frafaller”. Vedtaket ovenfor viser at innsigelsen ble trukket, og det aksepteres at resten av BH-14 blir LNF-område. Med vedtaket ble det gjort forskjellsbehandling ved at mine, og andres eiendommer i nærområdet til Ballones er nullstilt for utbygging. Jeg ble også utsatt for forskjellsbehandling i 2007, da jeg fikk det første avslaget på hyttetomt på eiendom 46/55. På eiendom 46/23 ble det samme år gitt godkjenning for oppføring av hytte. Begge sakene var til behandling i kommunen i første halvår av 2007, saken på naboeiendommen behandles og får et positivt utfall. Min sak derimot må vente på behandling til etter at ny arealplan er vedtatt. Hvorfor måtte min sak vente på behandling til etter at ny arealplan er vedtatt? Nå ble det også slik og søknaden blir avslått, underbygget med planstatus i ny arealplan og Fylkesmannens innsigelse. Jeg har søkt om fradeling på tomten, og om dispensasjon fra arealplanen senere, men fått avslag med begrunnelse som nevnt ovenfor. Avslutningsvis vil jeg si til lederen i driftsstyret, jeg har god grunn til å være forbannet på kommunens håndtering av adkomstsaken, og i veisaken, eiendommer som ikke kan fradeles en eneste tomt og forskjellsbehandlingen i 2007. Jeg forutsetter og forventer at lederen i driftsstyret besvarer mine spørsmål.
