– Umulig å unngå feil
Av Roald A. Larsen
Jeg ser at Gunnar M. Qwen har skrevet en kritikk av boka Stedsnavn i Storfjord. Jeg skal ikke påstå at han ikke kan ha rett på noe, men å plukke ut navn som har vært lite brukt, slik han ser det, vil jeg ikke gjøre.
Selv navn som omfatter et snevert område er et navn på den tiden det ble brukt. Stedsnavn er et bindeledd mellom menneskene og stedene, og har folk brukt de så er det jo et stedsnavn. Det er lite mulig nå i ettertid å si at ikke noen navn kan være slike som bare samene som kom fra Sveige brukte, men ukjent som stedsnavn kan de ikke ha vært. Navn kommer og navn forsvinner, men en oversikt slik jeg har laga det er slik navnene var kjent på et gitt tidspunkt, og slik det på samme tidspunkt ble uttalt i dagligtale, med mulig bakgrunn fra tidligere for navnet. Så kan det lages andre navneoversikter fra et annet tidspunkt. Jeg har ikke laget nye navn av ingenting.
Å si at jeg har arbeidet på oppdrag fra Sametinget eller høgskole i Kautokeino er bare tull. Når jeg har sagt at Storfjord er en trespråklig kommune er det fordi jeg har regnet kvensk som en variant av finsk. Mange vil nok med stor tyngde mene at kvensk er et eget språk, mens andre sier at det en slags gammelfinsk. Derom kan det krangles. Dog er det ikke bare jeg som har ment at Storfjord er en trespråklig kommune.
Som jeg har skrevet i forordet anser jeg det for umulig å unngå at noen feil dras med. Når man er avhengig av lokale informanter så blir det slik, eller at man ikke har funnet de rette kilder. Hvis man skal vente at ingen finner feil ville det aldri bli noen stedsnavnebok. Men hva ville alternativet være om man ikke prøver å fange opp de navn som enda eksisterer mens det enda er mulighet for det. De vil bli borte for alltid.
Jeg har ikke nevnt at samisk og finsk har vært majoritetsspråk i Storfjord, men har nok vært mye brukt blant folk. I svært mange heim har de vært brukt som hovedspråk. Gunnar nevner at mange navn er for det meste ukjent eller glemt for folk etter 2. verdenskrig. De kan ikke være så helt ukjent etter som jeg har fått de med fra informanter. Til slutt kan man spørre om det bare er de større og mer kjente navn som skal være med i en stednavnoversikt.
Å si at jeg har arbeidet på oppdrag fra Sametinget eller høgskole i Kautokeino er bare tull. Når jeg har sagt at Storfjord er en trespråklig kommune er det fordi jeg har regnet kvensk som en variant av finsk. Mange vil nok med stor tyngde mene at kvensk er et eget språk, mens andre sier at det en slags gammelfinsk. Derom kan det krangles. Dog er det ikke bare jeg som har ment at Storfjord er en trespråklig kommune.
Som jeg har skrevet i forordet anser jeg det for umulig å unngå at noen feil dras med. Når man er avhengig av lokale informanter så blir det slik, eller at man ikke har funnet de rette kilder. Hvis man skal vente at ingen finner feil ville det aldri bli noen stedsnavnebok. Men hva ville alternativet være om man ikke prøver å fange opp de navn som enda eksisterer mens det enda er mulighet for det. De vil bli borte for alltid.
Jeg har ikke nevnt at samisk og finsk har vært majoritetsspråk i Storfjord, men har nok vært mye brukt blant folk. I svært mange heim har de vært brukt som hovedspråk. Gunnar nevner at mange navn er for det meste ukjent eller glemt for folk etter 2. verdenskrig. De kan ikke være så helt ukjent etter som jeg har fått de med fra informanter. Til slutt kan man spørre om det bare er de større og mer kjente navn som skal være med i en stednavnoversikt.
