Bomtur

Det var et underlig skue å se videoklippet fra nettavisa iStorfjord den 25. august der Idar Mikkelsen & co med brask og bram  var på tur i Tverrdalen for å søke etter samiske stedsnavn. Slike navn kan man ikke se selv om man har Storfjordpressen med seg , man må ha viten om dem. Da må man snakke med mennesker som har kjennskap til dalen. I min levetid har jeg ikke sett Mikkelsen & co oppe i Tverrdalen, og man kan ikke bare ta seg til rette på annen manns eiendom med skilting etc. Nå er det vel kanskje slik at Mikkelsen har god erfaring med ulovlige skilting slik som man tidligere har foretatt på  Vestsida fra Akkenes(Áǩkenes) til Skredelva(Njirran), der det er satt opp blomsterkasser med skilt. Mikkelsen har også gitt steder i tidligere Keeldal(1743),dagens Kjeldal, en rekke samiske navn.  Kvenene på Talo(1700/1800-tall) kalte dalen for Ganjel. Et gjel i fjellet som det var satt gann på. Navnet  er hentet fra Kalmarunionens tid(1357-1523).Dalen var tiltenkt brukt som et fluktsted for fjordfolket i  tilfelle krig og annen uro. På Oteren har man et tilsvarende navn fra 1700-tallet- Ganelen. Et sted som Ellen fra Talo hadde satt gann på for å beskytte båt og annet utstyr. Hun og mannen Peder var de første bosittere på Saukos(1790).

Denne turen til Tverrdalen oppgis å være en del av innholdet i Vestsidadagan. Til disse dagene hadde arrangørene mottatt 30.000 kr. i støtte fra Sametinget. Da er det kanskje ikke så unaturlig at Sametinget venter noe tilbake for denne økonomiske ytelsen. Noen oppdiktede samiske stedsnavn her og der? Slik man finner det i boka Stedsnavn i Storfjord.

Til de i Storfjord som har interesse av dalens forhistorie, vil jeg legge fram disse opplysningene.

Dalen har historisk sett hett Tverrdalen . Samenes navn Doarisvággi er en ren omskriving av Tverrdalen til nordsamisk fra ca. år 1900. Fra ca. 1910 til 1972 har svenske reindriftssamer hatt  Tverrdalen som sitt reinbeiteområde.Deretter har samer fra Kautokeino hatt beiterett der.Etter det jeg vet kan ikke svenske reindriftssamer opparbeide seg stedsnavn i Norge, og de norske samene har heller ikke tilført dalen nye stedsnavn.

Tverrdalen har aldri i norsk historie vært et sameland. Fra 1715 var dalens nordside eid av en kven fra Torneå. Han eide eiendommen Keeleng og var bosatt på gården Talo(utt;Dalo) nede ved fjorden. I 1851 kjøpte en rekke oppsittere på Stubeng skogen oppe i Tverrdalens nordside fordi de manglet brensel. Idar Mikkelsen har sin kvenslekt både på fars-og morssiden fra Talo. Denne kvenslekta har man kjennskap til helt tilbake til 1500- tallet. Han burde interessere seg forå gjenopprette kvenske stedsnavn fordi de fleste av dem er gått tapt. Det burde Anne Dalheim også gjøre fordi hun også er av kvenslekt på lik linje med hennes søster Reidun. For meg er det helt uforståelig at de begge to helt ser bort ifra sin kvenske bakgrunn.

Mikkelsen  hevder å være same fordi han kommer fra et sted i Tverrdalen som kalles Jorba(rund på samisk), som er en forenkling av det norske navnet Rundfjell. Gårdsnavnet her har alltid vært Tverrdal.Herfra kaommer hans mor Beret.

Jorba ligger på kvengården Tverrdal som ble utskilt fra Karnesgodset i 1797. Bygsleren dengang var  Peder Larsen Rüpe. Etter at Peder Rype som han ble kalt til daglig døde,  ble eiendommen i 1804 ovetatt av mennesker som var bosatt på Stubeng. Ved folketellingen i 1865 var Nils Nilsen og hans kone Inger Sicilia Nilsdatter bosatt her. Nils Nilsen var født på Voldbakken i Balsfjord og Inger på Stubeng i Storfjord. Begge var av kvensk/samisk opprinnelse. Inger Sicilie kan føre sin slekt tilbake til kvenene på Talo

Tverrdalen er bare blitt brukt av svenske reindriftssamer som reinbeiteland fra ca. år 1900, 200 år etter at kvenene kom dit.

Vestsidas navnetur opp til Tverrdalen må sies å være en real bomtur, fordi det finnes bare et samisk navn opp i dalen og det er navnet riehppi(bottendal), der ligger det vi dag kaller for Riepi-vanne(samisk/norsk). I dalen ligger også Kila og- Gouergelavannet. 

Gouergolalavannet   hette opprinnelig Lompola på kvensk,utt; Lombola på norsk. Svenske reindriftssamer fikk ikke fisk i dette vannet og kalte det for et Guorru (tørrtjern). Ut av navnene Guorru/Lompola framsto det merkelige navnet navnet Gouergola, som i dag uttales Gorgela.