Elgforvaltning og ulykker i Storfjord

Det betyr ikke at vi ikke hele tiden skal evaluere forvaltninga og vurdere å eventuelt øke, eller redusere uttaket hvis det er nødvendig. Forvaltningspraksisen vi har i Storfjord ble etablert for mange år siden og driftstyret har de to siste periodene i stor grad valgt å fortsette denne praksisen, og det kan virke som det har vært en riktig linje å legge seg på. Det er kommunestyret som har fastsatt minsteareal for uttak av elg, og trolig har Lilleng selv vært med å fastsette dette. Om minstearealet bør reduseres slik at mer elg kan tas ut, bør være en totalvurdering med grunnlag i relativt sikre tall på antall elg i kommunen. Og ikke på grunnlag av sammenstøt mellom bil og elg i Skibotndalen. Men Lilleng skal ha ros for at han setter fokus på saken igjen, men han hadde kanskje ikke trengt å skyte med kanon i første instans. Problemstillingen er kjent og har vært jobbet med lenge, men kanskje ikke med nok trøkk hele tiden. Det er kjent at elgen i kommunen trekker til Skibotn om vinteren, og dette skyldes nok i hovedsak klimatiske forhold, men det er kanskje også vegetasjonsmessige årsaker. Det betyr at elg stammen i Skibotn vinterstid trolig er større enn ellers i året. Når elgen i tillegg trekkes mot vei på grunn av snø og ikke minst salting, så oppstår farlige situasjoner. Men løsningen på problemet i forhold til påkjørsler er ikke å slakte ned elg stammen i kommunen, slik man kan få inntrykk av at Fjordfolket vil. Man må sette i verk andre tiltak for å redusere risikoen for kollisjoner. Denne problemstilling startet vi å jobbe med allerede i 2004, men jeg må innrømme at det har resultert i lite konkrete tiltak. Kanskje er tiden inne for å sette ny fokus på dette å prøve å få gjennomslag for tiltakene under. Mulige tiltak Mobile skilt har vært utprøvd andre steder og har vært vurdert tatt i bruk også i Skibotndalen. Erfaringene med denne type skilt var at det er meget krevende å organisere. En eller flere må ha ansvaret for dette, og må til enhver tid ha oversikt over hvor elg oppholder seg og flytte skiltene. Det man også så der dette ble utprøvd var at bilistene bremset ned der disse skiltene sto, men kjørte tilsvarende fortere der det ikke var skilt. Det gav altså en falsk trygghet og førte faktisk til at bilistene var mindre oppmerksomme der det ikke var skiltet. Undertegnede har foreslått å hugge ned all skog i 20 meters bredde til hver side langs E8 opp Skibotndalen, der dette er praktisk mulig. Dette er noe også Arbeiderpartiet ved Willy Ørnebakk foreslo i 2004. Vegvesenet var enig i dette, og sa seg villig til å holde ungskogen i sjakk, men Statskog som grunneier har nektet. En slik åpning på hver side av veien vil gi bilistene mye bedre sjanse til å se og bremse ned for elv og rein, og elgen vil neppe oppholde seg i dette feltet i stor grad. Man vil med dette åpne dalen på en helt ny måte for turister også. Men for at denne ryddingen ikke skal ha motsatt effekt så er man avhengig av at ungskogen som vokser opp holdes nede. Og at veien ikke saltes. Undertegnede har også foreslått andre mulige forebyggende tiltak: 1. Å få laget en fullskala elg skulptur (stor elgokse), som bør plasseres ved Statoil i Skibotn. Dette er ment som et forebyggende tiltak, hvor bilister skal kunne kjøre bilen helt bort mot skulpturen for å få et inntrykk av størrelsen på disse dyra. Og samtidig på en litt uoriginal måte bli påminnet faren for elg i veibanen. Som en bonus vil det bli en severdighet for turister og trolig føre til at flere stopper ved stasjonen. 2. Plassere ut store svarte elg figurer for hver gang det har vært sammenstøt mellom bil og elg. Disse skal være gjennomboret av et lyn for å markere ulykke. Gult lyn i mindre alvorlige ulykker og rødt lyn ved alvorlige ulykker. Disse skal merkes med dato og stå ute en begrenset periode slik at bilister vet at det er skjedd relativt nylig. Under er eksempler på mulige skilt. 3. Sette opp store bilder av sammenstøt mellom elg og bil. Tilsvarende som bilbelte kampanjene Statens vegvesen kjører. Disse bildene skal bare settes opp på vinteren når faren er størst, dette for bilister ikke skal bli så vant til bildene at de ikke lengre har noen effekt. Ellers er viltgjerder tatt i bruk enkelte steder der hjortevilt har trekk ruter over vei, disse skal lede viltet til underganger eller bruer som er satt opp for sikker kryssing. Men for at dette skal fungere må ofte gjerdene være lange og man må være sikker på at de er tette, og de er relativt dyre å sette opp. I Skibotndalen har vi noen få plasser hvor elg har trekkrute over vei, og hvor det er svært uoversiktlig på grunn av berg. På disse plassene vil det ikke hjelpe med hugging av skog, og her kunne nok viltgjerder hatt en misjon. Man kunne dermed ledet elgen til områder som er litt mer oversiktlig, noen plasser er det snakk om bare 20-30 meter. Som et ytterligere tiltak bør man slutte med salting av veien opp dalen. Normalt sett har veien opp Skibotndalen godt vinterføre, og er ikke så utsatt for mildvær. Saltet tiltrekker seg både elg og rein og skaper dermed mange farlige situasjoner som ikke hadde oppstått uten salt. Man bør få et forbud mot bruk av salt i dalen og kun bruke sand til strøing hvis veien blir glatt. Gjennomfører vi disse tiltakene bør det være mulig å redusere antall ulykker betraktelig, uten å gjennomføre masseslakt av elg slik enkelte tar til ordet for.