Innspill vedrørende ny organisasjonsmodell i Storfjord kommune
Av Lena Jacobsen (leder) og Jill Fagerli (hovedtillitsvalgt), Fagforbundet Storfjord
Fagforbundet har tidligere kommet med innspill til organisasjonsmodellen, da sammen med NSF og Utdanningsforbundet.
Dette innspillet er kommet frem etter ønsker og ytringer fra medlemmene våre.
I hovedsak er ikke Fagforbundet i mot en ny kommunemodell, men vi har noen spørsmål og bekymringer rundt fremlagt modell.
Er det overordnede målet en kostnadsreduksjon?
I alle omstillingsprosesser er en sentral suksessfaktor at de ansatte gis et eierskap til prosessen. I dette ligger det blant annet at de ansattes bør bli invitert til å komme med konkrete innspill til kostnadseffektive tiltak. Økt effektivitet vil kunne innebære både kvalitetsforbedringer samt kostnadskutt. Videre er det viktig at prosessen har forankring på alle nivåer i kommunen – inkludert på alle ledelsesnivåer. Vi vet at rådmannen, i de siste to ukene, har vært med på personalmøter på arbeidsplassene i kommunen.
- hvilken kostnadseffekt ser man ved denne modellen? Dette er stadig etterspurt av våre medlemmer, uten at noen har fått svar på om det foreligger noen kostnadsoverslag eller kostnadseffekt vedlagt.
- signalene fra politikerne var å redusere på lederlønningene, da ved å slå sammen avdelinger innenfor helse og omsorg, samt fjerne faglederstillingene. På denne modellen ser ikke vi at ledernivået er redusert betraktelig og vi frykter at den heller kan komme til å generere flere ledere (avdeling, virksomhet - og tjenesteledere)
- Kommunalsjefstittel er vel i et annet lønnsregulativ enn nåværende etatsjeftittel, til et høyere nivå, hva tenkes her?
Videre lurer vi på fordelingen av virksomhetene
Under Stab/støtte skal det være flere underavdelinger, skal de rapportert/ forholde seg direkte til rådmann? F.eks:
- Brann, hva er tenkt her, blir nåværende brannsjefstilling omgjort til konstabel?
- Økonomisjef, får han endret sin stilling til økonomiansvarlig?
- Merkantil tjeneste er foreslått under kultur og formidling. Slik vi ser det, så sørver de hele kommunen og bør ikke oppfattes som en formidlingstjeneste. De utfører mer en som så, bl.a. arkivering, postmottak og saksbehandling.
Hva skjer med den nåværende faglige ledelsen? Skal det ikke lengere være en faglig sterk ledelse som sikrer at de faglige vurderingene er forsvarlige og ikke bare har leder og resultatfokus?
Plan og teknisk er foreslått under stab. Hvor er drift? Hva er hensikten med å fjerne de fra nåværende egen etat og ikke lagt på lik linje som helse/omsorg og oppvekst? Hvem skal ha det overordnede faglige ansvaret ved den nye modellen?
Er det slik at økonomifokus presses fram, før faglighet og forsvarlighet?
Vi bare spør.
Er det mulighet for å heller se avdeling for avdeling, ved å gi hver avdeling resultatansvar, tillit gitt via delegasjon og da de ansatte en større mulighet til medbestemmelse/medvirking for hvordan avdelingen best kan skjøttes – både økonomisk og faglig?
Det vil kunne styrke ledernes gjennomføringsevne ved på en bevisst måte å få engasjert de ansattes kunnskaper og kreativt – og eventuelt oppnå en styrket dialog med brukerne av de ulike kommunale tjenester. I tillegg vil denne arbeidsformen kunne initiere en rekke gode ideer til forbedrede arbeidsrutiner, arbeidsorganisering osv., samt bidra til økt motivasjon til eventuell endring, som alle kan leve med.
Vi håper at den foreslåtte modellen blir grundig gjennomgått, med tanke på økonomi, (hva sparer vi?) faglig forsvalighet (samhandling, lover og innflytelse) og inkludering/ivaretakelse av de ansatte og brukerne i kommunen (medvirkning, informasjon og innflytelse).
Slik den foreslåtte modellen fremstår i dag, så ser vi dessverre ikke hvordan den skal kunne være bærekraftig, siden det ikke foreligger noen helhetlig konsekvensutredning, forespeiling av økonomisk vinst i konkrete tall. Det er nok et omfattende arbeid og mange gode tanker om endringene som er foreslått. Vi tror ikke den foreslåtte modellen er gjort for å gjøre kommunen mindre og vi sier ikke nei til endringer, men vi savner en bredere utredning, kostnadskonsekvens/vinst og hva vil vil tjene på å enda en gang omorganisserer oss.
Se på de siste 20 år, hvor mange organiseringer er blitt gjort og har det noen gang blitt gjort evalueringer av disse?
Hatteng, 03.10.12
Dette innspillet er kommet frem etter ønsker og ytringer fra medlemmene våre.
I hovedsak er ikke Fagforbundet i mot en ny kommunemodell, men vi har noen spørsmål og bekymringer rundt fremlagt modell.
Er det overordnede målet en kostnadsreduksjon?
I alle omstillingsprosesser er en sentral suksessfaktor at de ansatte gis et eierskap til prosessen. I dette ligger det blant annet at de ansattes bør bli invitert til å komme med konkrete innspill til kostnadseffektive tiltak. Økt effektivitet vil kunne innebære både kvalitetsforbedringer samt kostnadskutt. Videre er det viktig at prosessen har forankring på alle nivåer i kommunen – inkludert på alle ledelsesnivåer. Vi vet at rådmannen, i de siste to ukene, har vært med på personalmøter på arbeidsplassene i kommunen.
- hvilken kostnadseffekt ser man ved denne modellen? Dette er stadig etterspurt av våre medlemmer, uten at noen har fått svar på om det foreligger noen kostnadsoverslag eller kostnadseffekt vedlagt.
- signalene fra politikerne var å redusere på lederlønningene, da ved å slå sammen avdelinger innenfor helse og omsorg, samt fjerne faglederstillingene. På denne modellen ser ikke vi at ledernivået er redusert betraktelig og vi frykter at den heller kan komme til å generere flere ledere (avdeling, virksomhet - og tjenesteledere)
- Kommunalsjefstittel er vel i et annet lønnsregulativ enn nåværende etatsjeftittel, til et høyere nivå, hva tenkes her?
Videre lurer vi på fordelingen av virksomhetene
Under Stab/støtte skal det være flere underavdelinger, skal de rapportert/ forholde seg direkte til rådmann? F.eks:
- Brann, hva er tenkt her, blir nåværende brannsjefstilling omgjort til konstabel?
- Økonomisjef, får han endret sin stilling til økonomiansvarlig?
- Merkantil tjeneste er foreslått under kultur og formidling. Slik vi ser det, så sørver de hele kommunen og bør ikke oppfattes som en formidlingstjeneste. De utfører mer en som så, bl.a. arkivering, postmottak og saksbehandling.
Hva skjer med den nåværende faglige ledelsen? Skal det ikke lengere være en faglig sterk ledelse som sikrer at de faglige vurderingene er forsvarlige og ikke bare har leder og resultatfokus?
Plan og teknisk er foreslått under stab. Hvor er drift? Hva er hensikten med å fjerne de fra nåværende egen etat og ikke lagt på lik linje som helse/omsorg og oppvekst? Hvem skal ha det overordnede faglige ansvaret ved den nye modellen?
Er det slik at økonomifokus presses fram, før faglighet og forsvarlighet?
Vi bare spør.
Er det mulighet for å heller se avdeling for avdeling, ved å gi hver avdeling resultatansvar, tillit gitt via delegasjon og da de ansatte en større mulighet til medbestemmelse/medvirking for hvordan avdelingen best kan skjøttes – både økonomisk og faglig?
Det vil kunne styrke ledernes gjennomføringsevne ved på en bevisst måte å få engasjert de ansattes kunnskaper og kreativt – og eventuelt oppnå en styrket dialog med brukerne av de ulike kommunale tjenester. I tillegg vil denne arbeidsformen kunne initiere en rekke gode ideer til forbedrede arbeidsrutiner, arbeidsorganisering osv., samt bidra til økt motivasjon til eventuell endring, som alle kan leve med.
Vi håper at den foreslåtte modellen blir grundig gjennomgått, med tanke på økonomi, (hva sparer vi?) faglig forsvalighet (samhandling, lover og innflytelse) og inkludering/ivaretakelse av de ansatte og brukerne i kommunen (medvirkning, informasjon og innflytelse).
Slik den foreslåtte modellen fremstår i dag, så ser vi dessverre ikke hvordan den skal kunne være bærekraftig, siden det ikke foreligger noen helhetlig konsekvensutredning, forespeiling av økonomisk vinst i konkrete tall. Det er nok et omfattende arbeid og mange gode tanker om endringene som er foreslått. Vi tror ikke den foreslåtte modellen er gjort for å gjøre kommunen mindre og vi sier ikke nei til endringer, men vi savner en bredere utredning, kostnadskonsekvens/vinst og hva vil vil tjene på å enda en gang omorganisserer oss.
Se på de siste 20 år, hvor mange organiseringer er blitt gjort og har det noen gang blitt gjort evalueringer av disse?
Hatteng, 03.10.12
