Kulturminne

Som mange andre steder i verden har også Storfjord mange kulturhistoriske minnesmerker. Noen er synlige og åpenbare, mens andre har gått over i "tatt for gitt-boken". Disse kulturminnene forteller noe om hvem vi er og hvordan Storfjord er - altså hvordan kommunen har blitt slik den er i dag. Det betyr at kulturminnene på mange måter er en del av vår kollektive identitetet som storfjordinger. Av den grunn er det viktig at de til tider får sin fortjente oppmerksomhet, samt en påminnelse av at de må bli tatt vare på. For mennesket slutter ikke ved huden. Omgivelsene er også en del av oss selv. Som en skole, en sti bygd av russerfanger under andre verdenskrig, parfymen til din første kjærlighet eller barndomshjemmet ditt. Selvfølgelig blir alle de erfaringer vi som mennesker gjør oss lagret som erindringer i kroppen, men de blir i aller høyeste grad vekket til live når vi kommer i kontakt med erindringenes kilde. Det finnes mange eksempler på at når denne type kilder forsvinner - et barndomshjem som rives - vil man oppleve en følelse av savn. Grunnen er rett og slett av man mister en del av sg selv nå et sted, en gjenstand eller en person blir borte. Dette leder oss igjen tilbake til vår kollektive forståelse av å være storfjordinger. Når kulturminnene forsvinner, forsvinner også en del av hvem vi er. Derfor er kulturvern viktig. Især for små lokalsamfunn som er sårbare overfor de globale moderniseringsprosessene.

Gjennom flere tusen år har kultur blitt overført fra generasjon til generasjon, bare litt forandret for hver gang. Avhengig av hvor vi kommer fra har vi opparbeidet oss ulike kunnskaper og dermed ulike kulturelle særtrekk. Det er ikke uten grunn at de fleste arabere mer eller mindre er muslimer eller at nordeuropeerer (som oss selv) til en viss grad som regel er kristne. De har blitt lært av sine foreldre, og av samfunnet rundt dem, opp i en slik tro. Uansett er det heller ingen tilfeldighet at folk i Storfjord er slik de er. Det er et resultat av den kulturen som har blitt videreført fra generasjon til generasjon, hvor de ulike kulturminnene også spiller en rolle. Kultur er hva som gjør oss like og forskjellige.

Som nevnt spiller erindringer en rolle for hvem vi er. Ikke bare personlig, men også kollektivt som sådan. For mange minner er felles for en større gruppe mennesker og endog for hele menneskeheten. Det er snakk om en felles hukommelse. Masseutryddelse under andre verdenskrig tilhører for eksempel hele menneskeheten. Og dersom vi mister denne type ting mister vi også en kilde til selvinnsikt, samt noe av grunnlaget vi bygger på.

Av den grunn nevner jeg: Blodveien, Dantasteinen, kjelleren på gamle Elvevoll skole, Skibotn Marked, Lásságámmi, stedsnavn, nothjellen på Rasteby, Stallosteinen på Elvevoll, bunkersene etter andre verdenskrig, slåttestua på Oteren, gamle fjøs, krigsminnene i Kitdalen, kaiene på Sandøra osv. Alle disse er en del av vår kollektive og personlige identitet - de er en del av det grunnlaget vi bygger oss selv på. Derfor fortjener de med jevne mellomrom å bli løftet ut av tatt for gitt-boka og ut i rampelyset.