Kulturminner på Hatteng
Av Harald Ryeng, Storfjord Høyre, leder for sentrumsplangruppa
Jeg ser av oppslag i nettavisa iStorfjord at Kulturetaten i Troms fylkeskommune gjør gjeldende at det tidligere er registrert fornminner på reguleringsområdet nedre Hatteng. Området er jo regulert bare to ganger før, først da E6/E8 ble lagt om og bygd der, og igjen da området ble regulert som næringsområde for fire-fem år siden.
Det en kan spørre seg om, er hvorfor i all verden ble det ikke igangsatt utgravinger da hvis en fant interessante fortidslevninger? Hvor er det blitt av de funn som er blitt gjort? Er de blitt bortgjemt og bortglemt i en eller annen museumskjeller? Hvorfor er de ikke stilt ut slik at publikum kan se dem og glede seg og undre seg over det som har vært? Fortidsminner har bare verdi i den grad de kommer fram i dagen og blir gjort tilgjengelige for publikum. Det synes imidlertid ikke å være hensikten her.
Hvorfor ble saken liggende? Hvorfor er det slik at straks noen skal iverksette tiltak så kommer fortidminnemyndigheter ilende og det skal prøvestikkes og undersøkes på nytt? Det er jo ikke noe nytt område som skal tas i bruk, det er jo bare en detaljregulering som foretas innenfor et allerede utbyggingsregulert område. Det burde forlengst være ferdig utredet mht fortidsminner. Ovennevnte etat opptrer på en lite tillitsvekkende måte.
Det kan jo ikke ha vært funn av nevneverdig interesse som ble gjort den gang siden ingenting har skjedd, og ingen synes å vite noe om dem - utenom en eller annen museumsetat. Man får snarere det inntrykk av at noen ser seg mer tjent med at ingen utvikling skjer og dermed bruker sin posisjon til å stoppe denne. Det er med annet intet mindre enn en patetisk maktdemonstrasjon bare for å forsinke utviklingsarbeidet i en kommune som trenger utvikling og vekst. På hvilken måte er en offentlig etat samfunnsgavnlig hvis den bare skal opptre som en bremsekloss for utvikling og vekst?
Jeg kan ikke på noen måte se at dette tjener lokalsamfunnet. Vi er mer tjent med å se framover og legge tilrette for et aktivt næringsliv og levende bygder enn å kikke over skuldrene og mimre over noe som kanskje har vært. Vi tar gjerne med oss historien, men da skal den fram i lyset og det her hos oss, ikke gjemmes vekk i et eller annet museum et annet sted. I så fall bør dette museet ligge her i bygda.
Livskraftige bygder må gå foran steinalderfunn.
Det en kan spørre seg om, er hvorfor i all verden ble det ikke igangsatt utgravinger da hvis en fant interessante fortidslevninger? Hvor er det blitt av de funn som er blitt gjort? Er de blitt bortgjemt og bortglemt i en eller annen museumskjeller? Hvorfor er de ikke stilt ut slik at publikum kan se dem og glede seg og undre seg over det som har vært? Fortidsminner har bare verdi i den grad de kommer fram i dagen og blir gjort tilgjengelige for publikum. Det synes imidlertid ikke å være hensikten her.
Hvorfor ble saken liggende? Hvorfor er det slik at straks noen skal iverksette tiltak så kommer fortidminnemyndigheter ilende og det skal prøvestikkes og undersøkes på nytt? Det er jo ikke noe nytt område som skal tas i bruk, det er jo bare en detaljregulering som foretas innenfor et allerede utbyggingsregulert område. Det burde forlengst være ferdig utredet mht fortidsminner. Ovennevnte etat opptrer på en lite tillitsvekkende måte.
Det kan jo ikke ha vært funn av nevneverdig interesse som ble gjort den gang siden ingenting har skjedd, og ingen synes å vite noe om dem - utenom en eller annen museumsetat. Man får snarere det inntrykk av at noen ser seg mer tjent med at ingen utvikling skjer og dermed bruker sin posisjon til å stoppe denne. Det er med annet intet mindre enn en patetisk maktdemonstrasjon bare for å forsinke utviklingsarbeidet i en kommune som trenger utvikling og vekst. På hvilken måte er en offentlig etat samfunnsgavnlig hvis den bare skal opptre som en bremsekloss for utvikling og vekst?
Jeg kan ikke på noen måte se at dette tjener lokalsamfunnet. Vi er mer tjent med å se framover og legge tilrette for et aktivt næringsliv og levende bygder enn å kikke over skuldrene og mimre over noe som kanskje har vært. Vi tar gjerne med oss historien, men da skal den fram i lyset og det her hos oss, ikke gjemmes vekk i et eller annet museum et annet sted. I så fall bør dette museet ligge her i bygda.
Livskraftige bygder må gå foran steinalderfunn.
