Lav rypebestand. Kan vi gjøre noe med det?

I en artikkel i bladet Fauna fra 1948 skriver Edvard Holt etter et besøk på Karlsøy: - På en 4 timers tur kunne jeg se fra 20-25 rypestegger og ca. det halve antall høner. Og dette vel å merke bare for et år siden (i 1947) da det fra Syd-Norge ble ropt på totalfredning av rype fordi bestanden de fleste steder var for liten.-Noe som i alle fall indikerer at det også var bunnår i "gamle dager". Det er usikkerhet og til dels uenighet om årsaken til disse svingningene, men endringer i været med påfølgende kjedereaksjon i økosystemet er konklusjonen de fleste forskere lander på.

I forbindelse med et halvårig studie jeg tok i 1989 skrev jeg en oppgave om årsaken til svingninger i rypebestanden. Allerede den gang var konklusjonen at det utelukkende var været som var utløsende årsak med påfølgende "kjedereaksjon" i økosystemet, både direkte og indirekte. Været påvirket bestanden direkte når det var kulde og mye regn tidlig i sommer sesongen. Rypa ble da tvunget ut på lange vandringer for å finne mat, noe som gav mindre tid til å varme kyllingene, og kyllingene ble eksponert for predatorer over lengre tid. Indirekte gjennom at smågnagere ikke overlevde vinteren, og predatorer beskattet da rypa i fravær av disse. Lokalt kunne man også i tillegg finne andre faktorer som påvirket bestanden i et begrenset område, så som ekstremt jaktpress og nedbeiting fra rein. Smågnagerne blir ofte kalt "motoren i fjelløkosystemet". Og det er i hovedsak nedgang i smågnagerbestanden som virker å være den utløsende årsak til den lave bestanden av rype vi nå ser. Fravær av topp år i lemenbestandene har sammenfalt med kollaps av det viktige leveområdet i luftrommet mellom snøen og vegetasjon (subnivalen) på grunn av regnvær om vinteren. Forskning har også vist en kobling mellom endring i smågnager bestanden og antallet ryper felt om høsten. Rypa er jo vegetarianer og spiser naturlig nok ikke smågnagere, men "alternativ byttedyr hypotese" betyr at predatorer med tilstrekkelig tilgang på smågnagere i mindre grad beskatter rypa. Hans Chr. Pedersen fra Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), viste under et framlegg 23september om "Naturindeks for Norge 2010", en klar sammenheng mellom variasjoner i smågnager bestanden, og tilsvarende påfølgende variasjon i rypebestanden mellom 1950 og 2010. Det positive i dette framlegget var at bestanden av smågnagere de siste 10 år var tilnærmet uendret, selv om den var lav. Og man har ved selvsyn i sommer og høst sett at det har vært betydelig mer smågnagere. Gitt at vi får en vinter uten mildvær i fjellet så vil vi trolig neste sommer oppleve hva man kaller et skikkelig "lemmen år", og forhåpentligvis økning i rypebestanden de påfølgende år.

Rypas naturlige fiender er mange, så som jaktfalk, kongeørn, rev, mår, mink, røyskatt, ravn, kråke og måser, og store bestander av predatorer med få fiender beskatter rypebestanden hardt i fraværet av smågnagere. Jaktfalk og kongeørn er totalfredet og jeg tror de aller fleste ønsker disse representert i vår fauna, i tillegg er disse også fiender til for eksempel kråke og ravn. Men svært få jakter i dag på de andre av rypas naturlige predatorer i området. Nedgangen i rypebestanden de siste årene har ført til økt forskning på årsakene, og som nevnt over så er konklusjonene de samme som for 20 år siden. Mangel på leveområder for smågnagere vinterstid, gir ringvirkninger i økosystemet. Studier gjort de siste 3 årene har vist en hard plyndring av rypereir i mangel på smågnagere. I Trøndelag viser en studie fra 2007 at opp mot 50 % av reirene ble plyndret av predatorer, og ravn var den desidert største synderen. Røyskatt, mår og kråke tok også godt for seg av eggene. En studie gjort på Ringvassøya og Kvaløya i 2010 viser at opp mot 75 % av reirene ble plyndret, og her var det kråka som var den største synderen, med ravn og rødrev på plassene bak. Disse 3 stod bak ca 90 % av reirplyndringene. Går vi 50 år (eller enda lengre) tilbake i tid så var det vanlig å jakte på alle naturlige "fiender" av rypa, både for salg av skinn, men også som et tiltak for å holde rypebestanden oppe. Mange hadde også hagla stående klar i tilfelle en måse skulle være så dum å driste seg opp dalene med retning mot fjellet. Måsene hadde ingenting på fjellet å gjøre, de var både mellomvert for mark som gikk i fisken og de plyndret rypereir. I dag finner vi hekkende måsepar langt inne på fjellet. Og svært få om noen jakter på kråke og ravn.

Når man snakker om andre fiender så kommer vi nok ikke utenom å nevne jegerne. Vi ser innføring av "baglimit" de fleste plasser etter hvert. Og Kitdal jeger og sportsfiske forening foreslo allerede i 2006 utsatt jaktstart i området Treriksrøysa-Breidalen for å redusere det lokale jaktpresset, men klarte ikke å få Statskog med på dette. Men i hvor stor grad beskatter jegere bestanden? Hans Chr. Pedersen fra NINA sier følgende på spørsmål om jegerne tar knekken på rypebestanden. - Nei, jakten spiller liten rolle i totalen. Men det som blir tatt ut i jakt, blir viktigere når bestanden blir mindre, og dessuten er det noe vi kan gjøre noe med. Tar vi videre for oss våre hjemlige trakter og ser på de enorme områdene hvor rypa hekker, og sammenligner det med områder der det faktisk blir jaktet, og hvor ofte det jaktes så blir jakttrykket totalt sett minimalt. I områdene Galgo, Treriksrøysa-Breidalen og Paras er det vel størst jaktpress i ca 2 uker i september, etter dette er det svært få jegere å se resten av sesongen. Sammenligner vi med tidligere tiders jakt i alle daler i kommunen så kan dagens jakt knapt nok kalles et hobbybruk. Foruten de naturlige predatorer så har rypa en annen taus og effektiv fiende. Kraftlinjer, vindmøller og gjerder. Forskere har beregnet at ca 50 000 ryper dør hvert år etter kollisjon med kraftlinjer. Vindmøller blir et større og større problem, men man har ikke tall på hvor mange ryper som blir drept av disse. Men på Smøla har man funnet at 27 av totalt ca 200 havørn er blitt drept av vindmøller, og da ser man en stor lokal negativ effekt. Når man snakker om gjerder så er det i hovedsak reingjerder som står på fjellet. Problemet er størst i Finnmark hvor man har ca 600 km med ulovlige gjerder i tillegg til de lovlige, og i fjorårets jaktsesong beregnet man at gjerdene drepte flere ryper enn jegerne. Noe som vil si ca 25 000 ryper drept av gjerder i Finnmark. Også i Storfjord har vi både lovlige og ulovlige gjerder. Mange av gjerdene som i sin tid ble satt opp lovlig har aldri fungert, og fungerer ikke etter hensikten. De står bare der som et stygt element i naturen og som passive fangstredskaper til fare både for store og små. I tillegg har det de senere år kommet en del ulovlig oppsatte gjerder. Tar man tallene fra Finnmark og ser på antall gjerdemeter i Storfjord så er det ikke urimelig å anta at også her fangster gjerdene mer enn jegerne.

To konkrete tiltak bør kunne gjennomføres. - For det første må uvirksomme lovlige og ulovlige reingjerder fjernes. - Og man må øke jakttrykket på bestander som beskatter rypa. Storfjord plan og driftstyre fungerer også som den kommunale vilt nemnd, og som leder her vil jeg fremme følgende forslag. - Det må tas en total gjennomgang av reingjerder i kommunen. Ulovlige reingjerder, samt de reingjerder som ikke fungerer må fjernes mot eiers regning. - Videre økt stimulering til jakt og fangst gjennom skuddpremier. I dag har Storfjord kommune 500 kroner i skuddpremie for rødrev, og har også tidligere hatt skuddpremie på bl.a. kråke. Både øke og innføre skuddpremier for rypas naturlige fiender. I første omgang som en prøveordning i 5 år. - Som utgangspunkt foreslår jeg følgende: Rødrev og Mårhund: 800 kr. Mår: 300 kr. Ravn, Mink og Røyskatt: 100 kr. Kråke 50 kr. Så får man diskutere satsene før Driftstyret ev. vedtar dette. - Jobbe mot Statskog for utsatt jaktstart i området Treriksrøysa. Det er som nevnt over været som i størst grad regulerer bestandene i fjellet og vi kan heldigvis ikke kan gjøre noe med det. Men er det mulig å hjelpe rypa gjennom økt beskatning av dens naturlige fiender? Etter min oppfatning er svaret ja. En betydelig økt "predator"-jakt i årene framover, og fjerning av ulovlige og uvirksomme reingjerder vil være effektive virkemidler vi kan bidra med. Med tanke på at rypene kan legge opp mot 14 egg, så vil man raskt se en effekt hvis vi i tillegg får et og annet godt smågnager år de neste årene.