Og plutselig var vi rike igjen

For det begynte jo så bra. Alle fikk vi inntrykk av at nå hadde ansvarligheten endelig overtatt i det ellers så utskjelte rådhuset. At det sto dårlig til økonomisk visste vi alle, og det nyvalgte flertallet talte med stort alvor om at nå skulle bremsene på, og jobb nummer en var å bringe den skakkjørte kommunen tilbake til gamle høyder. All dårskapen fra det avgåtte styret skulle bort, her skulle ansvarligheten råde. Og vi godtok med gråten i halsen både kutt i skole og eldreomsorg samtidig som vi svelte den ene avgiftsøkningen etter den andre. For skulle skuta på rett kjøl, så var dette nødvendig. Men så kollapser det fullstendig i siste k-styremøte. Hvordan er det mulig, i løpet av noen korte ettermiddagstimer, å ødelegge folkets tillit fullstendig. Først vedtar de å øke sin egen godtgjørelse med 10 %, langt over det vanlige lønnsmottakere kan se fram til, for deretter å vedta kjøp av en gammel nedlagt butikk på Skibotn til vanvittige 3,8 mill. Hvilket inntrykk tror dere dette gjør på oss som til syvende og sist skal betale gildet? Og hva skal så denne gamle butikken inneholde, og hvem skal drive virksomheten? De "leietakerne" som hittil har vært nevnt, er jo alle kommunale prosjekt som neppe kommer til å betale noe husleie. Og slik bygget fremstår i dag, så er det vel neppe noen seriøse drivere som ønsker seg inn der. Alternativet er da å rive bygget for å føre opp noe nytt å tidsriktig. Og når vi leser de euforiske kommentarene til flertallet i k-styret, så må det vel være det de tenker på. Men hvilke summer er det da vi snakker om? Og det er jo ikke nok med et Nordkalottens Hus, nei her skal det være et Nordens Hus. Mon tro hva islendingene sier til det? Kanskje de må rive sitt Nordens Hus i Reykjavik? Bortsett fra de 15 frelste i k-styret, så tror jeg det er få storfjordinger som tror at det vil stige en Fugl Føniks ut av asken på ICA-tomten i Skibotn. Vi får nå se hva Fylkesmannen sier til "kaksene". Imens får vi håpe at fornuften sakte vil vende tilbake til våre fremste blant likemenn, slik at de kan ta oss ut av den økonomiske hengemyra, i stedet for å kjøre oss bom fast i gjørma.