Røre om flom og ras

Av Tore Figenschau, redaktør iStorfjord

Maken til røre som den redaktør Yngve Nilssen i Framtid i Nord leverer i sin egen avis tirsdag skal man lete lenge etter.
Nilssen har vært i den ras- og flomrammede bygda Signaldalen og laga reportasje om hendelsen. Han klarer å rote det til slik at man tror han må ha vært et annet sted.

For det første slås det fast på første side at flom gir bredbånd. Inni avisa heter det at ordføreren (Sigmund Steinnes) vil sørge for at det blir bredbånd i hele bygda. Bygda har hatt bredbånd med en hastighet på minimum 15 Mb/sek siden 2007. Da ble nettet bygd ut på dugnad med støtte fra det offentlige. Noen få husstander takka imidlertid nei til å knytte seg til.

At man måtte lete i seks timer og gå fra hus til hus for å finne ut om noen var skadd, må mildt sagt være en overdrivelse. Det var undertegnede som mottok meldinga fra den eneste hustanden som var direkte utsatt for flommen lørdag formiddag, og formidla den videre til politiet og ordfører. Det var ganske klart at ingen var i livsfare, noe politiet fikk beskjed om herfra minst et par ganger. Gården som var utsatt, har bredbånd, men ikke fasttelefon eller mobildekning. Meldinga kom via Skype, som fungerer utmerket med bredbånd.

Nå er det videre slik at den nederste delen av bygda har mobildekning, og de fleste i bygda har fasttelefon. Det er ikke bare én, slik man kan forstå av FiN.

Når man ser bort fra mobildekninga, som sjølsagt burde finnes i hele bygda, har bygda Signaldalen bedre kommunikasjonsmuligheter enn noen andre bygder i Storfjord. Unntaket må være en annen utkant, Elvevoll, som også har høyhastighets fibernett av samme kaliber som i Signaldalen. Det gjelder å ta i bruk det man har. Via fibernettet er det som allerede nevnt mulig å bruke Skype, og ringe hvor som helst i verden, gratis. Med mobiltelfon (smarttelefon som vel de fleste anskaffer seg etter hvert) og trådløst nettverk kan man via appen Viber ringe til alle andre som har samme type utstyr - gratis. Appen er gratis, og svært enkel i bruk.

Kommunens beredskap
En annen side av saka er kommunens katastrofeberedskap. Som nevnt, kom meldinga om løpsk elv via Skype til redaksjonen i nettavisa iStorfjord, som har mobildekning og bredbånd. Vi tok kontakt med politiet, som straks tok affære. På oppfordring fra politiet prøvde jeg å finne rette vedkommende i kommunen for slike situasjoner. På kommunens nettsider var det intet å finne om vakttelefon. Brannsjefen svarte ikke på mobil, men det gjorde heldigvis ordføreren, som reagerte spontant.

Utover dagen fungerte redaksjonen vår som en slags redningssentral, og holdt politi og ordfører orientert om sitasjonen når det ble spurt. Det var sjølsagt helt greit å kunne bidra på den måten, men jeg syns kommunen burde hatt den funksjonen.

Det er kanskje noe å tenke på?