Samisk navn på kommunen

Vi har registrert at Storfjord kommunestyre har fattet vedtak om ovennevnte, uten at verken vår høringsuttalelse, og uttalelsen fra Oteren bygdeutvalg, var nevnt i saksfremlegget.  Dette påklager vi. 

Som en uttalelsespart i saka, har vi ikke pr.dato mottatt noen  informasjon fra kommunen om vedtaket.  Derfor har vi ingen frist å forholde oss til.  

Vi stiller også spørsmål om: 

 På hvilket grunnlag har kommunestyret fattet vedtak, siden ingen uttalelser var vedlagt sakspapirene til kommunestyrets representanter.

I tillegg viser vi til

Stadnamnlovens forskrift, spesielt det som er merket med rødt:

§ 1.Generelle reglar om skrivemåten av stadnamn

Det skal takast omsyn til tidlegare normeringspraksis så langt ein kan gjere det utan å komme i strid med lova. Når nye namneobjekt skal namnsetjast,bør namneskikken på staden følgjast. Ved namn på større og/eller særleg kjende lokalitetar kan det takast omsyn til innarbeidd skrifttradisjon.  For samiske eller kvenske namn skal det særleg takast omsyn til munnleg tradisjon.

Vi viser også til:  

 § 4.Særlege reglar om skrivemåten av samiske stadnamn

Ved fastsetjing av skrivemåten av samiske stadnamn skal det takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen. Skrivemåten skal følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp i nordsamisk, lulesamisk eller sørsamisk. Nordsamisk rettskriving skal brukast i Finnmark, Troms og i Nordland sør til Tysfjord kommune. Lulesamisk rettskriving skal brukast herfrå og sørover til Meløy kommune. Frå Rana kommune skal sørsamisk rettskriving brukast. I grenseområda for dei enkelte språkområda skal ein bruke den rettskrivinga som passar best med den nedervde lokale uttalen.Dersom det er brukt fleire samiske namn på same namneobjektet, skal det eldste namnet som hovudregel brukast av det offentlege.

Begrunnelsen vår for å klage på navnevedtaket er følgende:

Elna Karlsen har kontaktet 25 personer om saka.  Alle eldre  mener at Stuorravuotna var det muntlige  samiske navnet  som blei brukt i dagligtalen, både av de som vokste opp etter at kommunen ble egen kommune i 1929, og av deres foreldregenerasjon før 1929.   Denne generasjonen opplevde fornorskningsprossessen meget sterkt på kroppen.

Vedtaket har opprørt flere eldre mennesker som har vokst opp med Stuorravuotna som det samiske navnet.  Her kan nevnes:

Laura Larsen, 90 år, født og vokst opp på Oteren/Čavvkus.  Hun fortalte også om flyttsamen som hadde sommerboplass på Melen og som også brukte Stuorravuotna.   Hun mener at Storfjord kommunestyre fremmedgjør dem alle i forhold til den samisken de er vant med.  Hun sier at Omasvuotna er et heilt ukjent samisk navn på kommunen, noe som aldri var brukt i dagligtalen. Det var Stuorravuotna, som blei brukt i dagligtalen, både av hennes foreldre og av hennes generasjon.

Rasmus Engstad, 83 år, samisktalende, Skibotn, er en av informantene. Han er født og oppvokst på Oteren/Čavvkus. Han var tidligere lærer, så mangeårig rektor ved Skibotn skole, samt  med  mange perioder som Ordfører i vår kommune.  Han fastholder at han aldri har hørt Omasvuotna i dagligtalen.  Det er og var Stuorravuotna som ble brukt i dagligtalen fra hans barndom, også av hans foreldre.

Sigvald Mikkelsen, samisktalende, 73 år,  fra Kileng på vestersiden av fjorden. Prest i Storfjord og Lyngen, samt mangeårig Prost i Nord-Troms Prosti.  Har også jobbet i mange år i Finnmark.  Også han mener at Stuorravuotna ble brukt, også av hans foreldre.

Nanna Hansen, samisktalende, 84 år,  med flere  fra Storeng, Steindalen og Rasteby sier det samme.  Hun sier at det er Stuorravuotna som ble brukt av oss som bor her ved fjorden.  Flyttsamene, med sommerboplass her, brukte  Omasvuotna om fjorden de kom flyttende til , minnes hun.

Også folk fra  Mortendalen, Tverrdalen, Melen, Stubbeng sier det var Stuorravuotna som ble brukt.

De bofaste reindriftssamene i vår kommune, Bål/Baal-familien som bor i Skibotn og ved Galgo, sier også at de bruker navnet Stuorravuotna.  Omasvuotna  kommer fra finsk og betyr ”vår/minfjord”.

Elna Karlsen, 61 år, og eldstesøster Margit Nilsen, 79 år,  født og oppvokst i Tverrdalen på Oteren/Čavkkus.  Samisk var dagligtalen i heimen, men de fikk ikke lov til å lære og snakke samisk. Både foreldre og besteforeldregenerasjon brukte Stuorravuotna i dagligtalen. Besteforeldrene var født i 1850 årene under den verste fornorskningsprossesen. Fjorden heter Storfjorden på norsk. Og de brukte Stuorravuotna både på fjorden og på kommunen da den ble egen kommune fra 1929.   

Storfjord ble altså egen kommune i 1929. Dagens eldre var barn i den tiden og seinere. De lærte at kommunenavnet var Stuorravuotna og de brukte navnet på kommunen og også om fjorden.

Det er nok riktig, jfr. J.Qvigstad, at Storfjorden(fjordarmen innerst i Lyngenfjorden) har det samiske navnet Omas-vuodna(fjorden sjøl eller vår fjord), eller Omasen-vuono på finsk, fra gammelt av.  Men i den samiske dagligtalen blant folket som bor i de sjøsamiske områdene brukes navnet:  Stuorravuotna om kommunen og fjorden.

Det er med beklagelse vi registrerer at den kommunestyre-oppnevnte navnekomite fra våren 2011, kanskje ikke har fått forelagt uttalelsene fra nevnte foreninger og tilleggsskriv fra Elna Karlsen. Dette til tross for at uttalelsene våre var sendt til kommunen innen høringssfristen.

Med bakgrunn i ovennevnte ber vi om at Storfjord kommunestyre

         viser respekt for opplysningene fra dagens eldre:

-        som er vokst opp i de sjøsamiske områder ved fjorden  

-       som har brukt/hatt samisk som dagligtale i heimen og

-       som har brukt det samiske navnet Stuorravuotna

Derfor mener vi at Stuorravuotna/Stuorravuodna suohkan må bli det samiske navnet.

Samtidig ber vi om at denne saka kan taes opp til ny behandling i kommunestyret med bakgrunn i de nye opplysningene i vår uttalelse.

Hvis ikke, ber vi om at vår uttalelse må følge saka til navnfastsettende  myndighet.