Sjøsamer i Lyngenfjord

Han peker på at dette er spesiellt uheldig for den sjøsamiske befolkningen som taper sine historiske fiskerettigheter . Han mener også at staten Norge er forpliktet til å gi sjøsamene denne rettigheten ved at Norge har påtattatt seg urfolksrettslige forpliktelser ved å ratifisere internasjonale konvensjoner (ILO-konvensjonen 169).

Historiske fiskerettigheter
Lyngenfjorden er et godt eksempel å vise til hvilken historisk rett samene har til fiske i fjordene i Nord Norge. Begrepet sjøsame kom inn i det norske språket først etter at Sametinget var etablert i 1989. På 1990-tallet dukket de første sjøsameforeninger opp i Lyngenfjorden. Tidligere hadde man ikke hørt at en slik folkegruppe skulle ha tilhold der.Fra tidligere skrifter visste man om søe- finnene fra Dansketia da Norge var i union med Dannmark(1536-1814). De fleste søefinnene var av kvensk avstamming. Dengang ble dagens samer kalt for lapper.
Første gang man får vite noe om etnisiteten til befolkningen her nordpå var da Norges grense mot Sverige ble trukket opp på 1740-tallet. Det ble samtidig foretatt en folketelling der også etnisiteten i befolkningen ble klarlagt.I grenseeksaminisasjons- protokollene fra dengang, får man et godt innblikk i befolkningssammensetningen i landsdelen og dens fjorder. Her får man også en god definisjon av hva en sjøfinn og en fastboende lapp er. Disse menneskene var ikke norske, og ble karrakterisert slik:

1. Bue-eller Boe-Finner, der bruge Gaarder, som andre Norske Bønder, og her kaldes Søe-Finner.

2. Bøyde-Laper, hvilke på Gaardene indesidde, og kan ansees som Huusmend.
Sitat fra folketellingen i Lyngenfjorden anno 1743:
I Lyngen Huor ieg;Arne P. Nideros er Misions skoleMester er 42 Buesidenes finner som Haver Jor og 6 Bøyde laper som stadig holder til i Norge og sider Paa Søefinnenes Iorre. 5 av de Ind føde søefinner ikke haver Jor. 31af de Suienske østlaper som alle erre aaver farne kjølen og ikke komme til Misions forsamling og ieg kan og ikke komme til dem.

Grensekommisær Peter Schnitler foretar en nærmere undersøkelse av denne bosetningen og finner at;

Af de i LøngensFiord ere kun 3 gamle Normændes Bønder Gaarder, de øvrige 42 Skatte-Jorder ere af Qvener-Bønder som fra Torne Lapmark ere overkomne, og Boe-eller Søe-Finner opprøddede og beboes.Grensekommisær Schnitler forteller samtidig at Løngensfjord har vært riig, og er endnu temmelig god til Fiskerij.

I 1743 bodde det 6 lapper i hele Lyngenfjorden som husmenn. De var kommet til fjorden som utarmede og deres virke besto i livberging. Fjorden var rik på fisk, og fisket var det nordmenn og kvener som sto for.
Om sommeren kom svenske øst lapper til fjellene i Lyngenfjorden. Den nomadiserende reindriften til Lyngenområdet startet opp rundt 1730. Misjons skolemesteren forteller at han ikke fikk kontakt med lappene. De kom ikke til kirken eller til forsamling,og han fikk ikke tak i dem i fjellene. Også stiftskriveren og lensmannen klaget over at de svenske østlappene drev tyvfiske i fjorden og ikke betalte bygsel for å benytte seg av jordeierens fjeld og utmark. Fra bøndene langs fjorden kommer klage om at østlappenes reiner trakket ned deres bærmark og enger slik at bær og foret til deres dyr gikk tapt. Lappene flekkert never av trær i skogen slik at trærne tørket ut og ble ødelagt, og neveren som var verdifull for de fastboende ble stjålet.Lappene var bevepnet og skjøt sel og drev fiske i fjorden som de lystet, uten lov og uten å betale tiende. De hadde også skutt ned eller fordrevet all villrein som tidligere fantes i området. Også prost H.Junghans klaget til grensekommisær Schnitler over de nyankomne Svensce Lappers dårlige oppførsel.

Og prosten forteller: Og taler man dem til(lappene) og truer med å bruke tilstreckelig midler til hefn, som vi dog ikke bis dato har haft, vil det icke hjelpe.

Lappene som kom til Norge i sin tid, oppførte seg ikke som gode kandidater til senere å kunne kreve særrett til fiske i fjordene.
På grunn av uår og nød i fjellene på svensk side søker disse svenske østlapper livberging senere ved kysten av Nord Norge utover 1800 årene. Noen historisk enerett til fiske her i nordområdet kan jeg ikke se at de har.
Vi har allerede apartheid liknende tilstand i Lyngsalpan der reindriftsamene, deres familie og venner kan kjøre med ATV som de vil sommers tid mens lokalbefolkningen blir utestengt. Slike tilstander vil vi ikke ha i Lyngenfjorden i tillegg.

Så et par ord om samer som urfolk. Det er bare Norge som har anerkjent samene som urfolk etter sterk påtrykk fra Arbeiderpartiet. Forundersøkelsen som ble gjort før samene fikk urfolksstatus her i landet har svenske -og finske forskere bare trekt på smilebåndet av. Den var for lite grundig.