Søndagsturen
Jeg har med interesse lest historien om søndagsturen denne helga, fra Lakselvdalen til Oteren, hvor formålet ut over mosjonen var å gå opp den gamle ferdselsåren mellom Oteren og Lakselvdalen, og å lære samiske stedsnavn på denne ruta.
 |
| Artikkelforfatteren, Gunnar Qwen. |
Jeg synes at Bygdeutvalget på Oteren og Ishavskystens friluftsråd er kunnskapsløse når de ikke samtidig søker etter kvenske stedsnavn på denne turen. Det var nemlig kvenene på Kileng og Oteren som var de første til å opprettet denne ruta på 1700-tallet.
Og historien er denne:
En kven ved navn Michael (Mikkel) og hans familie kom fra Torneå i 1715 og slo seg ned på Kileng (Dalo). Mikkel som også var handelsmann, ble raskt kjent med kvenene i Balsfjord og ble venn med Lars fra Laksvannet.
Et av Mikkels barnebarn Anna Henriksdatter ble gift der i 1769. Dermed ble den rake veien, via Gorgela og Lakselvdalen, mellom Kileng og Laksvannet etablert.
På 1780-tallet etablerte en annen av Mikkels barnebarn, Ellen Eriksdatter, seg på Oteren og hennes barnebarn, Anne Kathrine og Hans Nils, ble gift i Lakselvdalen-området. Senere ble det flere giftemål mellom Lakselvdalen og Oteren og noen familier derfra flyttet også hit.
Denne veien ble brukt av kvenene og deres etterslekt helt til like før 2. verdenskrig. Sameorganisasjoner som Gáisi i Ullsfjord har som formål å spre samiske stedsnavn hvor de enn måtte komme til. Lappene kom med få familier til indre Storfjord og Lakselvdalen-området som fjellfinner med reindrift fra Sverige, først i slutten av 1800-tallet.
Bygdeutvalget på Oteren og Ishavskystens friluftsråd bør passe seg vel for ikke å være med på historieforfalskning.
