Storfjord Senterparti og Storfjord kommunes økonomiske utvikling 2003-2011

1: Bakgrunn

Storfjord kommune ble etablert som egen kommune ved utskilling fra Lyngen i 1930.

Storfjord Arbeiderparti satt sammenhengende med den politiske ledelse ved ordfører fra midt  på 1930 – tallet, krigsårene unntatt, fram til og med høsten 2003. I disse årene var Ap det dominerende partiet.

 I årene høsten 2003 - høsten 2011, dvs i to kommunevalgperioder, var kommunen politisk ledet av en samarbeidsgruppe med ordfører fra Sp. Ap var i perioden i opposisjon.

 I forbindelse med valget høsten 2011, ble det fokusert på Senterpartiet sitt ”økonomiske vanstyre”  i de to foregående perioder. Også i tiden etter valget har Sp sine representanter i kommunestyret blitt beskyldt for dette fra ulike hold, og ved ulike anledninger.

Denne gjennomgangen har sin bakgrunn i dette forholdet, og har som formål å få fram fakta. Avslutningsvis vil det bli trukket noen refleksjoner om viktige historiske forløp og strategier for  framtiden .

Faktagjennomgangen er basert på kommunens regnskaper for årene 2003 – 2011; dvs for de to kommunevalgperioder. For 2003 var den nye samarbeidende gruppen ansvarlig for de siste måneder, og for 2011 for storparten av året. I tillegg er det tatt med noen sentrale forhold i tiden før 2003.

2: Den kommunaløkonomiske historie 2003-2011, nøkkeltall.

A: Regnskapsmessig resultat:

    (+ foran betyr regnskapsmessig overskudd; - betyr regnskapsmessig underskudd. Alle tall i tusen kr)

       2003       2004            2005        2006        2007       2008   2009     2010      2011

       0             - 1 714      + 1 866       + 60       + 2 854          0         0     - 6 941   - 3 575

 Funn: Som en ser, hadde kommunen positivt resultat for årene 2003 til og med 2009 med ca 3 mill kr.

For året 2010 nevnes følgende:

 a: I opprinnelig budsjett for 2010 var det vedtatt et investeringsvolum på ca 65 mill kr. Ved  regnskapsavlegging var det ført ca 19.5 mill kr. Dette resulterte i et ”budsjettmessig tap” på ca 9  mill i momskompensasjon fra investeringer, hvorav 80 %, eller ca 7 mill kr skulle ha vært tilført driften i henhold til reglene i overgangsordningen.

b:Salg sykehjemsplasser sviktet. I forbindelse med omlegging av eldreomsorg fra institusjonsbasert til hjemmebasert, ble det i opprinnelig vedtatt budsjett for 2010 beregnet salg av sykehjemsplasser på grunn av overkapasitet i påvente av samhandlingsreformen tilsvarende 2-3 plasser. Dette sviktet.

  (Alternativet hadde vært å ta ned bemanningen ved sykehjemmene.)

For 2011 nevnes tilsvarende:

I opprinnelig budsjett var det ført opp 75 mill kr i investeringer. Ved regnskapsavleggelse var det  bokført vel 30 mill kr. Dette gir et ”budsjettmessig tap” på ca 45 mill kr. Momskompensasjon investeringer utgjør 8-9 mill kr. Av dette skulle 60 %, tilsvarende ca 4.5 mill kr vært ført inn i driften.

B: Netto driftsresultat:

Netto driftsresultat gir uttrykk for hva kommunen har igjen til nye tiltak når drifta og renter og avdrag er betalt, men før avsetninger/overføringer er tatt inn. Alle tall i tusen kr.

       2003           2004        2005         2006        2007        2008    2009     2010       2011

      - 710        - 1 197      + 4 054    + 1 805    + 4 464      - 439  + 2 994   -9 493     - 2 437

Funn: For perioden 2003 til og med 2011, var netto driftsresultat samlet sett minus knapt 1 mill kr. For 2010 og 2011, se ovenfor.

C: Endring i fondsavsetninger

Endring i avsetninger er uttrykk for hvor mye kommunen sparer til framtiden, eventuelt bruker av  tidligere sparte midler.

    (+ foran betyr nettosparing, - foran betyr negativ sparing/tæring av kapital. ) Alle tall i tusen kr.

    2003       2004       2005         2006       2007      2008      2009      2010       2011

 + 1 112    + 479      + 1 688    + 2993   + 2 140   + 2780     + 273    - 1 257    - 2 367     

Funn: For perioden 2003 - 2011 var sum avsetninger = sparing samlet på ca 7.8 mill kr.   

D: Størrelse på næringsfond

Næringsfondet er i henhold til konsesjonskrav i forbindelse med kraftutbygging av Skibotnvassdraget. Midlene skal brukes til næringsutvikling i form av lån og tilskudd.

    Tall nedenfor er i tusen kr.

  2003       2004      2005     2006      2007      2008    2009    2010    2011

   576       2 882     3 103     4 598     5 616     4 618   4 669  4 687    3 522

Fondet var i 2003 langt under kravet.  Fondet ble bygd opp igjen i perioden 2004- 2011, netto med ca 3 mill over perioden.

E: Investeringsvolum samt de tre største investeringsformål

Da den nye politiske flertallsgruppen startet opp i høsten 2003, hadde det lenge vært definert et nivå i form av årlig maximal lånefinansiert investeringsramme på ca 3 mill kr. Dette var basert på et syn om at kommunen ikke skulle investere mer enn det som ble nedbetalt i form av avdrag på lån. Det er ikke kjent om det forelå noen vurdering av om dette nivået var tilstrekkelig til å ta vare på kommunens anlegg og infrastruktur. Etter en lang periode var det klart at kommunen med dette nivået forfalt.  I Storfjord hadde vedlikehold og infrastruktur fram til 2003 ikke vært politisk prioritert. Kommunen lå ved inngangen til 2004 på etterskudd over hele bredden når det gjaldt kommunal infrastruktur, tekniske tjenester, boligfelt og kommunal bygningsmasse.  Kommunen var kort sagt i en ganske ”shabby” forfatning da det nye politiske regimet overtok  høsten 2003.

Dette gir en bakgrunn for de økte investeringer.

Tall i tusen kr

  2003                            2004                                 2005                     2006                    2007

 2 298                            5 046                                 7 477                  10 302                 27 136

Kom  veier: 987        skole        3 393          skole      2 279          vannv. 3 519    kom.hus  3 626

Legektr:       324        kom.veier: 715          brannb.  1 639         avløp    2 860    bredb.     3 007

Vannfors:    255        vannfors.    406         kom.veg 1 089         kom.hus  836    bolig.Skib. 2 817

                                           --------------------------------------------------------

                      2008                       2009                 2010                        2011

                    51 784                     14 067            19 491                      30 340

              nav-b: 18 411        brannv: 2 694     Furusl.b.h: 4 996    Skibotn.sk:13 505

              k.hus:  15 483        k.hus:    2 478     Hatteng sk. 2 985   Hatteng sk: 6 542

             vannfors: 6 504      skole:    2 294     Helsehus:    2 334    Veger:         5 429

Investeringsvolumet økte sterkt i perioden. Det ble investert over hele kommunen etter behov. Begge skoler, barnehager, boligfelt, kommunale veier (asfaltering), vann (bl a tre høydebasseng og overføringsledninger), avløp (Oteren renseanlegg), kommunehus og nav-bygg ble bygd ut/oppgradert. Det var enighet om de fleste investeringsoppgaver. Det gjaldt også NAV- bygget, helt fram til flytting fra Oteren til Hatteng. Hatteng versus Oteren utløste mye uenighet som kom til å prege store deler av den siste valgperioden.

Det er betimelig å stille følgende spørsmål: Hvem er egentlig rikest? Er det den kommunen som har penger på bok/lav lånegjeld og dårlig infrastruktur? Eller er det den kommunen som har høy lånegjeld og god infrastruktur?

På samme måte som Sp har vært skyteskive for ”det økonomiske vanstyret” i perioden 2004-2011 i kraft av å ha ordfører, må ansvaret for ikke å ha forvaltet kommunens realmidler, skoler, anlegg m m, legges på Ap for de foregående perioder. ”Husbondsansvaret” innebærer også å sørge for at boet blir levert til etterkommerne i god stand.

3: Utbygging av eldreomsorgen omkring 1990. Fornyelsen i 2013? Historien gjentar seg?

Før 1988 hadde Storfjord 7 sykehjemsplasser på den fylkeskommunalt drevne institusjonen på Lyngseidet. Plassene var ikke så attraktive for storfjordingene, og kommunen brukte ofte ikke opp sine plasser der. Kommunen ”leide ut ledige plasser ” til Lyngen kommune. Storfjord hadde godt utbygde hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie. I tillegg etablerte Storfjord et tilsynshjem med 10 plasser på Åsen i 1984. Dette var verken aldershjem eller sykehjem, men et sted for personer som i hovedsak kunne stelle seg selv.

Den statlige sykehjemsreformen i 1988 overførte ansvaret for sykehjem fra fylkeskommunen til kommunen.

I Storfjord kom fokus på sykehjemsreformen i langt større grad til å dreie seg om lokalisering enn om innretning og volum på eldreomsorgen. Kommunen valgte ved reformen en profil med institusjonsbasert eldreomsorg og to institusjoner. Åsen ble bygd om og utvidet til 17 plasser og Skibotn ble etablert med 6 plasser. Dette var mer enn tre ganger behovet på slutten av 1980-tallet. Den todelte løsningen med en liten og en større institusjon gjorde kostnaden enda høyere. I hvert fall for den minste ble det smådriftsulemper. De hjemmebaserte tjenester ble bygd ned da de to institusjoner ble etablert på begynnelsen av 1990-tallet. Dette var faglig svært konvensjonelle løsninger, og i tillegg dårlige økonomiske løsninger sammenliknet med før 1988. Derved bandt kommunen opp store ressurser med tilsvarende redusert økonomisk handlingsrom. Det kan ha vært ytterligere en årsak til at kommunen kom på etterskudd med sin eiendomsmasse og infrastruktur.

Den økonomiske situasjonen var slik for de to institusjoner i 2003 og 2011: (tall i tusen kr)

        Netto driftsutgift                      2003                2011

          Åsen 17 plasser                      8 536              14 891       

         Skibotn 6 plasser                     4 691             10 164

Valget av to institusjoner, volum og omsorgsprofil (institusjonsbasert) fra omkring 1992 har kostet Storfjord kommune et beløp minst tilsvarende driftskostnaden av Skibotn minus drift av alternative hjemmebaserte tjenester. Rundt regnet blir dette en ”unødvendig” årlig kostnad på ca 5 mill 2012- kr, eller opp i mot 100 mill kr over 20 år.

Det er ikke uventet at man i 2012, når man har vendt tilbake til situasjonen før 1990, og altså fått etablert oppegående hjemmebaserte tjenester, ikke trenger mer enn 17 plasser.

Desto mer ubegripelig er det at AP, i disse dager synes å ville gjøre nesten hele dette eksperimentet en gang til, og øke antall plasser til 26 (ev 29), ved utvidelse av Skibotn og nedlegging/ombygging av Åsen. Åsen alene vil kunne dekke kommunens behov, eventuelt gjennom indre ombygging og påplussing til 20 plasser. Samtidig bygger Ap ned de hjemmebaserte tjenester. Disse er for de flestes tilfelle mye bedre, og dessuten om lag fire ganger så effektive. Det er en positiv faktor med Ap sitt forslag.  Nå ser det ut til at det legges opp til bare en institusjon, ved utvidelse av Skibotn.  Årlige netto merkostnader i drift, eks investeringer, vil utgjøre om lag kr 900 000 pr plass (2012-priser). Dette utgjør samlet sett minst 5 mill kr årlig. Det er da tatt høyde for noe oppbygging av hjemmebaserte tjenester.

Det må være mye bedre å satse på hjemmebaserte tjenester og bygge ut omsorgsboliger, ev stimulere til dette. Dersom Ap nå står ved sin skisserte løsning kommer det til å gå ut over andre kommunale tjenester og kommunens kapasitet til å være i forkant i framtiden.

4: Et eller to ungdomstrinn?

Fra omkring 1970 og fram til slutten av 1980-tallet, var Storfjord en ungdomsskolekrets med Hatteng som ungdomsskole for hele kommunen. Ved utbygging av ungdomstrinn ved Skibotn skole i 1988 opphørte dette. Det kan nå være aktuelt å gjøre om dette, og etablere Hatteng som eneste skole for ungdomstrinnet, 8-10 klasse. Dette har antakelig et årlig økonomisk netto potensiale på 1-2 mill eks investeringskostnader. Det er ikke nok til å finansiere merkostnaden som vil komme dersom man på ny bygger opp institusjonsomsorgen.

5: Strategi for framtiden?

Storfjord kommune er rik, men ikke rik nok til samtidig å ha dyre velferdsløsninger, tidsmessig infrastruktur/ eiendomsforvaltning og frie midler til framtidens behov. Følgelig må kommunen velge retning bevisst og så satse deretter. Kommunens valg på sin mest kostnadskrevende omsorg vil få stor innvirkning på de andre tjenester og på framtida for Storfjordsamfunnet.

En vellykket kommunal strategi forskyver fokus fra lokaliseringsdominans til funksjonell/rasjonell, der man tar utgangspunkt i de ulike kommunedelenes naturlige fortrinn.