STUDERERER SPREKKER I SIGNALDALEN
Foto: Runar Figenschau.
SIGNALDALEN Kan denne sprekken være starten på et kjempeskred som vil demme opp Signaldalselva og forårsake oversvømmelser?
Det skal mastergradsstudent Maria Hannus fra Universitetet i Tromsø og assistenten hennes, Gro Sandøy fra NTNU i Trondheim, forsøke å finne svar på. I vel ei uke har de drevet feltarbeid i Signaldalen for blant anna å finne ut hvor store bevegelser det er i de ustabile massene.
– Klimaendringene i det siste har ført til at interessen for denne typen forskning er blitt større. I Norge er strukturgeologi en forholdsvis ny vitenskap, men i Alpene har man drevet med dette lenge, sier Maria.
Hun føyer til at den enorme sprekken like nedenfor Humpen i Signaldalen er et skoleeksempel på denne typen bevegelser.
– Utglidinga har helt sikkert skjedd etter istida, men om den har skjedd plutselig eller langsomt, er det vanskelig å si. Jeg tror den har skjedd plutselig, som en følge av at en siste ispropp har smelta, sier hun.
Maria Hannus (t.h.) fra Universitetet i Tromsø og Gro Sandøy fra NTNU i Trondheim studererer fjellsprekker i Signaldalen. Foto: Tore Figenschau.
I løpet av uka med feltarbeid har Maria og Gro målt, registrert GPS-punkter og undersøkt sprekksystemer i området. En viktig del av dette arbeidet er å prøve å finne ut om det fins et slags glidelag nede i strukturene, noe som øker sjansen for utgliding.
NGU har allerede i to år registert bevegelser i massene ved hjelp av seks GPS-punkter og satelittovervåkning (InSAR). Ifølge disse registreringene er det konstatert at massene beveger seg opptil 10 mm i året.
– Men klimaendringer og spesielle værforhold som sist vinter, med mye nedbør i form av regn og svært kalde perioder kan endre dette, mener Maria.
Ifølge en NGU-rapport er bevegelsen i baksprekken opptil flere titalls meter horisontalt og opp til 20 meter vertikalt. Totalt utgjør blokka ca 60 millioner kubikkmeter.
– Dette er et meget stort volum og vil demme opp elva hvis blokka blir utløst, heter det i rapporten.
Maria Hannus i sprekken ved Humpen. Foto: Gro Sandøy
Men også i Parastinden er det ustabile masser.
Ifølge den samme NGU-rapporten avgrenser strukturene her et volum på omtrent 500 millioner kubikkmeter, og bevegelsen er målt til 10 mm i året.
– Dette er sannsynligvis ett av de største ustabile fjellpartiene i Norge, heter det i rapporten.
Området er imidlertid ikke prioritert siden konsekvensene av et skred er små.
