Tvangsflytting av funksjonshemmet

Det er forståelse for at Storfjord kommune prøver å snu alle steiner i forsøk på å få økonomien på fote. Mitt spørsmål er om kommunen har vurdert alle de muligheter for innsparinger som ligger i et helt kommunebudsjett på ca 130 mill? Alle ser at her foreligger muligheter. I stedet tar en til med å tvangsflytte ei utviklingshemmet dame på 71 år og flytte henne fra sin bygd der hun har bodd hele sitt 71 årige liv sammen med sin familie. Dette med unntak av de år hun som lita jente blei tvangssendt til Trøndelag på skole. Et overgrep samfunnet påførte utviklingshemmede på 50-60 tallet og blei også hennes skjebne. Slik vi ser det som kjenner henne, så er hennes livskvalitet nå sterkt forringet under det press som kommunen påfører henne der hennes tanker og engstelse nå uavlatelig knyttes opp mot hva som kan skje. Stadige henvendelser til slekt, venner og naboer viser at dette sliter på nattesøvn og helsa hennes. Vi er mange i lokalsamfunnet som bekymrer oss over den situasjonen kommunen har satt henne inn i, og som vi frykter vil ødelegge hennes helse og livskvalitet i de år hun har igjen. Det er en uverdig situasjon som nå må få en slutt. Kommunen må snarest inngå i et samarbeid med brukeren og hennes familie der en ser på dagens drift som vi mener kan gjøres adskillig billigere gjennom ulike tiltak. Vi mener at hun vil kunne bo i Råa-boligen uten kontinuerlig tilsyn på dagtid dersom hjemmehjelp/hjemmesykepleier/ matombringing og andre kommunale tjenester som er på vestersia besøker henne daglig. Dette har kommunen så langt ikke engang ønsket å vurdere, selv om det er fremført muntlig flere ganger av familien. Det blir bare overhørt. Flytting er eneste løsning ser det ut som fra kommunens side. Kommunen har selv innrømmet at dersom hun leier en privat bolig i bygda, så må de gi henne nødvendig omsorg. Skal det virkelig bli nødvendig? Når rådmannen hevder at kommunen sparer 1,8 mill på denne flyttingen, stiller jeg spørsmål med dette. Kommunen må jo ta med seg de utgifter de vil få for henne i det nye tilbudet der hun plasseres sammen med 2 ungdommer som har aktivitetstilbud utenfor boligen hver dag. Brukeren er pensjonist og makter ikke å følge et slikt opplegg. Hun må derfor ha egen person i boligen sammen med seg på dagtid i det nye tilbudet på en fremmed plass der hun ikke kjenner noen å besøke på egenhånd. Dette vil koste minimum 1 mill på årsbasis i tillegg til nye utgifter ved innkjøp av ny leilighet til over 1 mill. Samtidig skal kommunen selge flere boliger for å lette på driftsutgifter av boliger. I tillegg må det sannsynligvis kjøpes/leases egen bil til planlagt kjøring til hjembygda og andre steder. Er dette tatt inn i rådmannens regnestykke? Slik besøksform til Elvevoll vil heller aldri kunne erstatte de små rusleturene hun nå gjør til naboer helt av fri og egen vilje. Det er en viktig del av hennes nåværende livskvalitet. Det kommunen nå risikerer er at direkte fysisk tvang må brukes for å få henne flyttet etter sommerferien. Dette vil bli direkte skammelig for kommunens omdømme dersom det går så langt. Brukeren sier klart og tydelig fra i alle sammenhenger at hun vil motsette seg flytting fra det som med rette er hennes hjem på Elvevoll. Vi er mange som støtter henne i dette og vil bidra til å forhindre tvangsflytting. Det er ikke for seint å snu. Kommunen har måttet utsette flyttedato til 1.9. og oppfordres snarest til dialog med brukeren og familien, slik at det kan etableres et permanent tilbud som er gangbart for alle parter. Politikerne må i tillegg straks engasjere seg ved å sikre at administrasjonen sørger for å få fram de økonomiske konsekvenser til ei alternativ organisering av botilbudet på Elvevoll, som sikrer ei varig løsning for henne.