Navneklage

1. Storfjord kommune på norsk.

2. Isovuono på kvensk

3. Omasvuotna på samisk

Navnehistorikk for Storfjord

Det aller eldste navnet som kan dokumenteres om Storfjorden er :

1.Pellikasvuovno   -  som var kvenenes egen navn på fjorden.

Navnet stammer fra tiden 1715 -1743. I 1715 ankom Michael Nilsson Pellika med familie fra Torneå til Storfjord, og bosatte på eiendommen som ved matrikuleringen i 1723 ble kalt KeelEng/Kileng. Som betyr enga innerst i fjordkilen. Stedet der familien bodde ble omtalt som gården (Talo;utt Talå på kvensk), og Dalo i daglitale i fjorden. Dalo navnet er første gang nevnt ved folketellingen i 1875.

Storfjord har vedtatt at det kvenske navnet skal være Isovuono som er en ren oversettelse av det norske navnet  Storfjord til kvensk, men det var ikke kvenenes navn på fjorden. Finnlenderne ankom Storfjord på 1800- tallet, ca. 200 år etter at kvenene var etablert i fjorden, og Finnlenderne har ikke satt sitt eget navn på fjorden.

Mitt forslag er at det kvenske navnet på fjorden skal være Pellikasvuono fordi det var kvenenes eget navn på fjorden. Navnet vil  også  ivareta kvenenes historiske tilstedeværelse i fjorden som de første faste bosittere og bebyggere. I denne anledning viser jeg til slektsforsker Andreas Snildals artikkel i Norsk Slekthistorisk Forening – nr. 1/2005. Der finner kommunen Pellika slekta omtalt, og fjordens kvenske navn.

2. Det andre navnet som er nevnt i tidligere historie er LyngensBotten  av grensekommisær major Peter Schnitler. Han satte lagmannsrett på gården Talo 15.mai i 1745 i forbindelse med grensedragningen mellom Norge og Sverige. I den forbindelse ble dette fjordnavnet nevnt. Se Major Peter Schnitlers Grenseeksaminasjonsprotokoll  1742-1745, bind I, side382.

 Michael Pellika, Mikkel Kven til daglig, ble regnet som det beste vitne om hvor grensen gikk fordi han var lommekjent i grenseområdet på grunn av sine handelsturer over hele Nordkalotten. Pellikasvuono vil også være en anknytning til norgeshistorien pga denne mannens bidrag til fastsettelsen av Norges grense mot Sverige. Slik blir Pellikasvuono et mere historisk riktig og interessant kvensk navn  for fjorden enn  den direkte oversettelsen av navnet Storfjord til  kvensk  Isovuono.

3. Storfjordnavnet er etablert engang mellom folketellingene i 1801 og 1865. I 1801 ble fjorden omtalt som Lyngenfjorden, eller bare Lyngen, mens den i 1865 hadde fått navnet Storfjorden. Lyngenfjordbotten og Storfjord er tidlige etablerte navn i denne fjorden.

4.Omasvuotna finner jeg ikke registret i norske kilder som navn på Storfjord, men det fortelles at  svenske reindriftssamer kalte fjorden Omasvuotna senere enn navnet Storfjord ble etablert dvs. etter 1865. Navnet stammer antakelig fra en reindriftssame med navnet Omma som har hatt sommeropphold i fjordområdet og kalt den Ommasvuotna slik Mikkel Kven kalte fjorden for Pellikasvuotno. 

Virkeligheten er imidlertid den at fastboende samer har forholdt seg til navnene som er nevnt opp under pt. 1,2 og 3. Omasvuontna er et egennavn som svenske reindriftssamer hadde på fjorden. 

Hvis det samiske navnet skal behandles på lik linje med det kvenske  dvs. en direkte oversettelse av navnet Storfjord, ville det samiske navnet på Storfjord bli på nordsamisk Stuorisvuontna. Her må Storfjord kommune være konsekvente, men helst ser jeg at kommunen utelater det samiske navnet. Den har ingen rot i virkeligheten i Storfjord. Det er svensk. Kommunen bør nøye seg med norsk og kvensk navn.

Velger man å bruke det samiske navnet Omasvuontna må det kvenske navnet bli Pellikasvuono. Da har Storfjord kommune en historisk historie å fortelle ved navnevalgene.